Forslag til metode for potensialkartlegging på landsbasis
Innledning
På bakgrunn av de resultater som framkom gjennom ressurskartleggingen i de tre prøveområdene (Senja, Voss kommune og Bjerkreimsvassdraget), planlegger NVE å gjennomføre en landsomfattende kartlegging av potensialet for små-, mini- og mikrokraftverk. Ressurskartleggingen vil bli utført i tråd med kjente prinsipper for planlegging av vannkraftprosjekter. Det som vil være spesielt ved en planlegging av den typen det her er snakk om, er at den vil omfatte store områder med en betydelig mengde mulige prosjekter. I en slik situasjon er det viktig å ha et rasjonelt arbeidsopplegg.

Digitalt kartverk og GIS som analyseverktøy
Det tas derfor sikte på i stor grad å automatisere kartleggingen ved bruk av digitale kart og Geografisk Informasjonssystem (GIS). Kartleggingen vil være på relativt grovt nivå, men vil gi et tilfredsstillende estimat av den totale ressursen som ligger i små-, mini- og mikrokraftverk.

Før en slik landsomfattende kartlegging kan gjennomføres, er det imidlertid behov for å videreutvikle analyseverktøyet (digitalt kartgrunnlag/GIS), som i en viss utstrekning ble benyttet ved ressurskartleggingen i Voss kommune.Dette vil ta noe tid, slik at det ikke vil være mulig å komme i gang med selve kartleggingen før 2002.

Øvrige rammebetingelser 
I tillegg til utvikling av analyseverktøyet vil det også bli utarbeidet et sett av kriterier og rammebetingelser for kartleggingsarbeidet. Dette vil omfatte forholdet til verneplaner, nasjonalparker, reservat m.m , eksisterende utbygginger, Samlet plan-prosjekter, andre planlagte prosjekter, avstand til eksisterende kraftlinjer og avstand til veg.

Kartleggingen bør generelt ikke begrenses til kraftverk under 1000 kW. Alle mulige kraftverk som ikke er registrert tidligere innen et område, bør tas med. Når det gjelder nedre grense, bør denne ikke være lavere enn 50 kW, som ble valgt i forprosjektet. Erfaringene viser at det var vanskelig å finne lønnsomme (< 3,00 kr/kWh) prosjekter under 100 kW. Det bør derfor heller vurderes å heve grensen til 100 kW dersom en ønsker å begrense omfanget av kartleggingen. Viktig er det at en forsøker å finne den ”riktige” utbyggingsløsningen, dvs utnyttelse av den fallstrekningen som gir best økonomisk totalresultat.

Når det gjelder kostnadsgrensen på kr 3,00/kWh, som er brukt i dette forprosjektet, er det et tall som vil kunne endres over tid, avhengig av de priser og betingelser som råder i kraftmarkedet.

Kartgrunnlag
Kartleggingen bør fortrinnsvis utføres på kart i målestokk 1:5000 (Øk. kartverk). Der fallhøyden er stor, kan det være tilstrekkelig med 1:50 000 (M711). I områder der det ikke er dekning med Øk. kartverk, kan det også være nødvendig å benytte M711-kart. 

Hydrologisk grunnlag
Som grunnlag for de hydrologiske beregningene skal NVEs isohydatkart benyttes. Per i dag er dette basert på avrenningsperioden 1931-60. Oppdatering til avrenningsperiode 1961-90 er i gang og forventes fullført i løpet av dette året. Dette kan således benyttes ved ressurskartleggingen.

For produksjonsberegninger må representative vannmerker brukes. Disse bør velges etter råd fra NVE Hydrologisk avdeling. Beregningene kan utføres ved hjelp av varighetskurver, men det finnes andre dataprogram som er vel egnet til produksjonssimuleringer.

Kostnadsberegning
Kostnadsberegningene skal utføres med grunnlag i NVEs håndbok 2/2000, ”Kostnadsgrunnlag for mindre vannkraftanlegg” med kostnadnivå per 01.01.2000. Dette for å få en ensartet kostnadsberegning for alle prosjekter. NVE har utarbeidet en regneark-mal som bidrar til at kostnadsberegningene kan utføres raskt og enkelt. 

Mer detaljert beskrivelse av fremgangsmåten ved ressurskartleggingen vil først kunne gis når det ovenfor omtalte utviklingsprosjektet er gjennomført.

Små-, mini-, mikrokraftverk som del av kommunal planlegging 
Basert på resultatene fra NVEs landsomfattende ressurskartlegging vil de enkelte kommuner kunne utvikle prosjektene mer i detalj og innpasse dem i kommunale planer, dersom dette er ønskelig.

Hvordan et slikt arbeid i praksis skal gjennomføres, må bli opp til den enkelte kommune. Det vil for eksempel kunne være ulik oppfatning i de forskjellige kommuner om hvilke områder som bør inngå i arealplanene. Områder som har en eller annen form for vernestatus vil være underlagt strenge restriksjoner når det gjelder muligheter til å utnytte vannkraftpotensialet, og noen kommuner ønsker kanskje ikke å inkludere disse. Dette er et spørsmål som bør avklares på forhånd.